kantseleis

Interviews

- Reset + Print

Med digitale ID-er kan vi spare liv, Aftenposten

Med digitale ID-er kan vi spare liv, Aftenposten © Siv Dolmen

21.09.2017

Frøydis Braathen

TALLINN (Aftenposten): Estland har hatt kjempesuksess med digitalisering. President Kersti Kaljulaids mål er fri flyt av data over landegrensene i EU. Hun kommer til Aftenpostens teknologikonferanse i oktober.

Estland har vært først ute med å digitalisere offentlige tjenester innen alt fra helse til skole til politiske valg. 99 prosent av alle offentlige tjenester kan utføres over nettet.

1. juli i år overtok president Kersti Kaljulaid formannskapet i EU for seks måneder. Øverst på agendaen er målet om at fri flyt av data skal bli den femte av EUs friheter.

I et intervju med Aftenposten sier Kaljulaid at hun håper EU-landene vil oppnå en felles forståelse for at teknologi må tas i bruk over landegrensene.

– Det er på høy tid at regjeringer kommer sammen og erkjenner at de vil investere i teknologi som kommer til nytte for folk. Det handler ikke bare om å automatisere prosessene, som på en fabrikk, men å endre hele samfunnet, slik vi har gjort i Estland. En overgang til et digitalt samfunn skjer i samarbeid mellom myndighet, næringsliv og innbyggerne, sier Kaljulaid.

Kan spare liv

Hun nevner helsesektoren som et viktig område for digitalisering.

– Med digitale ID-er, som vi har i Estland, kan man spare liv. Hvis du for eksempel havner i en ulykke og må hentes av ambulanse, kan de allerede i ambulansen logge seg inn på den medisinske journalen din for å se tidligere medisinsk historikk. Jeg tror at vi alle ville latt ambulansepersonell gjøre det, dersom det står om livet å gjøre, sier Kaljulaid.

Hvis Kaljulaid får det som hun vil, med fri flyt av data i EU, betyr det for eksempel at en innbygger fra Tyskland som blir syk på ferie i Hellas, kan gå til en lege der. Via pasientens digitale ID vil den greske legen få tilgang til pasientens helsejournal med all nødvendig informasjon om pasientens medisiner og tidligere lege- og sykehusopphold.

E-poster kan lett hackes

Det er imidlertid en lang vei å gå, med lover som må reguleres og diskusjoner om hvilken teknologisk infrastruktur som er best. Kaljulaid understreker at inkludering av innbyggerne er en viktig faktor i digitaliseringen.

– Det er viktig å få folk til å forstå at det er sikkert og trygt nok å gjøre det samme digitalt som vi har gjort manuelt tidligere. Når jeg får høre at folk er skeptiske til å stemme ved valg digitalt eller få e-resepter fra legen, tenker jeg at det er veldig viktig å skille mellom trygge og utrygge digitale plattformer.

– For eksempel vet jeg at enkelte land bruker e-post for å sende e-resepter, noe som lett kan hackes. I Estland bruker vi derimot den digitale ID-en, som innebærer en chip og to passord, til alle offentlige tjenester, inkludert e-resepter og digital stemmegivning. Siden vi innførte digitale ID-er i 2002, har aldri noen klart å hacke systemet, forteller Kaljulaid.

– Tror du de andre EU-landene er klare for å digitaliseres og dele data?

– Estland har allerede en digital regjering, men vi er ikke helt alene i Europa. Finland bruker for eksempel den samme plattformen som oss, kalt X-road. Luxembourg har også kommet langt, og Tyskland har endret sin grunnlov, fordi de har som mål å digitalisere sine offentlige tjenester innen fem år. Så flere land begynner å innse hvor viktig det er å digitalisere tjenester, sier Kaljulaid.

Sparer to prosent av BNP

Hun mener digitaliseringen er nødvendig både for at myndighetene skal henge med i utviklingen som skjer i næringslivet og blant teknologiinteresserte innbyggere, samt at det både kan spare klimaet for utslipp og velferdsstatene for penger.

– I Estland sparer vi to prosent av bruttonasjonalprodukt hvert år bare ved bruk av digitale signaturer og overføring av informasjon mellom offentlige myndigheter digitalt. I tillegg sparer vi miljøet for utslipp, fordi folk ikke trenger å kjøre til ulike offentlige kontorer eller sende mengdevis med papirer i posten, forklarer Kaljulaid.

Mål om felles forståelse

Hun erkjenner likevel at målet om fri flyt av data over landegrensene ikke er noe som kan oppnås i den korte perioden på seks måneder som Estland har formannskapet i EU.

– Hvis flere av regjeringene i EU mot slutten av dette året sier seg enig i at de har en forpliktelse til, og ikke annet valg enn å delta i det digitale rommet, så har vi oppnådd det vi ønsker. Målet i første omgang må være å finne en felles filosofisk forståelse for at teknologien er her, for at alle skal kunne delta, sier Kaljulaid.

Under Aftenpostens teknologikonferanse vil Kersti Kaljulaid snakke om hvordan Estland har digitalisert en hel nasjon. Hun vil også møte Ap-leder Jonas Gahr Støre, NHO-sjef Kristin Skogen Lund og direktør for Digital Norway, Tor Olav Mørseth til en samtale. Les mer om konferansen her.

Interview on the website of Aftenposten