kantseleis

Selection of articles

- Reset + Print

"Europa henger bra sammen", Aftenposten, 28.05.2017

Etter NATO-toppmøtet oppsto det usikkerhet om hvorvidt USA fortsatt står inne for alliansens sikkerhetsgaranti. Realitet eller misforståelse?
© Evan Vucci, TT/NTB scanpix (Aftenposten)

28.05.2017

Frank Rossavik


Krise i NATO og EU? På en konferanse i Bratislava var mange opptatt av å se lyst på situasjonen.


Bratislava


Gir 4000 NATO-soldater i roterende enheter fordelt på tre baltiske stater og Polen god nok trygghet mot Russland? Jeg har hele tiden tenkt at styrken NATO vedtok på fjorårets toppmøte, er litt pinglete. Nå spør jeg Latvias utenriksminister i Bratislava.

Edgards Rinkēvičs, for øvrig også en av få åpne homofile politikere øst i Europa, smiler og spør tilbake: «Hvor mange vil du ha, da? Hvor mange er nok? 10.000? 15.000?»

Tallet er ikke viktig, mener han, for det kommer uansett ikke opp mot hva russerne har oppmarsjert. «Poenget er», sier Rinkēvičs, «at de fleste av våre allierte deltar. Russerne vet at de ved et angrep vil bli konfrontert med soldater fra mange land.»


Optimistisk tone


Det samme er Estlands president Kersti Kaljulaid opptatt av når jeg snakker med henne: «Generalsekretær Jens Stoltenberg sier alltid at NATOs respons må være tilpasset trusselen. Denne styrken er det. Det viktige er at 18 land deltar og på den måten viser solidaritet», sier den første kvinnelige presidenten i den nordligste av de baltiske statene.

Hovedinntrykket mitt fra helgens store sikkerhetspolitiske konferanse i Slovakias hovedstad Bratislava, Globsec 2017, er at politiske ledere og eksperter i Sentral- og Øst-Europa er mer opptatt av det som fungerer enn av usikkerheten.

Det har ikke alltid vært slik. Før har ledere i øst vært uttalt bekymret over at kollegene i vest ikke har tatt trusselen fra Russland alvorlig nok.


Bevisst utelatelse?


Tonen i dag kan forstås som et taktisk ønske om ikke å forverre bildet av krise for NATO, EU og andre institusjoner. Men også i uformelle samtaler, uten sitatrett, er tonen rolig.

Ett eksempel: På NATOs korte toppmøte i Brussel denne uken, vakte det oppsikt at USAs president Donald Trump ikke snakket om artikkel fem i traktaten som ligger til grunn for alliansen da han talte ved et minnesmerke for terrorangrepet på USA 11. september 2001. Artikkel fem sier at et angrep på ett land skal anses som et angrep på alle. Står USA ikke lenger bak denne gjensidige sikkerhetsgarantien?

En leder av et østlig NATO-land fortalte, mot løfte om ikke å bli sitert, at hverken vedkommende selv eller andre som sto i nærheten hadde reagert på at Trump unnlot å nevne artikkel fem før journalister og akademikere tok det opp etterpå. Ingenting tydet på at utelatelsen var bevisst, mente lederen.


Bekymret for politisk kamp


Vurderingen er ikke nødvendigvis korrekt eller ærlig ment, men typisk for mange jeg snakket med eller så i åpne debatter.

Utenriksminister Rinkēvičs er generelt ikke bekymret rent militært, for solidariteten i NATO er sterk, noe han ser de 4000 soldatene som et uttrykk for. Derimot er han bekymret for Russlands forsøk på å påvirke NATOs viktigste land politisk, fremfor alt ved datahacking i forbindelse med valg og spredning av falske nyheter.

Rinkēvičs vet ikke hva løsningen er, men fremhever det som viktig at myndighetene i vest erkjenner problemet og arbeider med strategier. «Dette er noe av det jeg snakker mest om når jeg reiser», sier han.


Hybrid fare


Samme budskap kom fra flere under Globsec: NATO kan takle en hvilken som helst vanlig militær utfordring. Det avgjørende er om alliansen klarer å takle den typen hybrid krigføring Russland de senere årene har drevet, alt fra hacking og falske nyheter til bruk av maskerte soldater i Ukraina.

Problemene i EU var mer uttalte på konferansen. Det kom klare beskjeder, særlig fra Ungarn og Polen, der høyrenasjonalistiske, autoritære partier sitter ved makten: «Europa må bygges på sterke nasjonalstater, og da kan man ikke ta makt fra dem», sa Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó.

Liberal-konservative Kersti Kaljulaid fra integrasjonsvennlige Estland er ikke begeistret over utviklingen i disse landene, men mener at «EU fungerer mye bedre enn mange tror».


«Tilstrekkelig»


Presidenten fremhever at Unionen også de senere årene har klart å takle alle kriser – inkludert flyktningkrisen, eurokrisen og brexit – så langt uten å ta noen skritt tilbake.

«Når det blir tøft, står vi sammen i EU», sier hun.

Alt i alt mener Kaljulaid at Estland får «tilstrekkelig» myk sikkerhet fra EU og hard sikkerhet fra NATO.

«Tilstrekkelig» kan også være en slags diagnose for Europas to viktigste institusjoner, stilt av majoriteten av deltagerne på Globsec.


Original article on the Aftenposten webpage.